Uddrag fra “og jeg tenkte på alle de drømmer man har hatt som en etter en har tatt slutt”

kaffe

Min mor ringte meg for en uke siden, og jeg fortalte om de drømmer jeg hadde hatt. Hun ville ikke høre noe om det og mente, som alltid, at det bare var vill oppspinn og fantasi. Jeg vet ikke lenger hvor lang tid det skal gå, før hun skal forstå at noen mennesker har flere skygger enn bare én.

Hun inviterte meg allikevel med på kaffe til dagen etter. Hun hadde dekket på med det fineste servise hun hadde fått av sin mormor en gang i tiden, og hun hadde i et elendig, men sjarmerende forsøk laget en sukkerkake med bringebær på. En klassisk svensk fika. Min bror og søster skulle også ha kommet, de jævlene, men de hadde ringt og avlyst midt i hennes bakeprosess. Jeg kunne godt se at hun var lei seg for det. Spisebordet manglet nå 3 personer. Og vi var nødt til å sette oss på andre stoler enn de vi var vant til å sitte på. Noe som innebar at øynene våres aldri kunne se vekk fra hverandre, bortsett fra når vi tok en bit av kaken eller drakk av kaffekoppen. Resultatet var at jeg på hjemveien hadde et voldsomt koffeinsjokk og måtte gå med en åpen buksesmekk. Jeg hadde hatt 10 timer på meg til å forberede meg til dette møtet, men 7 timer av dem forsvant til søvnen.

Så lenge du ikke klarer å forstå meg fullt og helt, kommer vi for alltid til å sitte som to fremmede mennesker ved et kafébord.

Af Tula Åstrand

forfatterlinjen foråret 2021

Eleverne på Forfatterlinjen har givet KANALEN lov til at bringe uddrag fra deres afgangstekster. Tak til Agnete Lyngholm Sandvej, Andreas Maagaard, Jacob Leisner, Johanna Kinnock, Jonna Hansen, Telma Langelang Vold og Tula Åstrand.

TILBAGE TIL KANALEN